I sammenheng med det globale presset for karbonnøytralitet har den kommersielle kjøleskapsindustrien blitt stadig viktigere. Ifølge data fra Det internasjonale energibyrået (IEA) står kjøleapparater for 18 % av det globale energiforbruket til husholdningsapparater. Etter hvert som det globale eierskapet fortsetter å øke, forventes det å overstige 1,5 milliarder enheter innen 2030, med tilsvarende økning i energibehovet. Hvis dette ikke kontrolleres effektivt, vil det ha en enorm innvirkning på globale karbonutslipp. Derfor er forbedringer av energieffektiviteten i den frosne økonomien, som kjøleskap og iskremskap, avgjørende for å nå målene om karbonnøytralitet.
Gjennom teknologiske innovasjoner som kompressorer med variabel frekvens og naturlige arbeidsvæsker (f.eks. CO₂-kjøling) kan energiforbruket til matvarekvalitetsfrysere reduseres effektivt, karbonutslipp minimeres og den globale karbonnøytralitetsprosessen støttes. Fra forkjøling av landbruksprodukter på produksjonssteder til kjølekjedetransport og lagring av kjøleskap i supermarkeder, er effektiv drift av hele forsyningskjeden for fersk mat avhengig av kjøleskap.
I sirkulasjonsleddet for landbruksprodukter fremmer forbedring av konserveringseffektiviteten og reduksjon av tap oppgraderinger av industrialiseringen av landbruket. For eksempel kan lettbedervelige frukter og grønnsaker forlenge holdbarheten i egnede kjølekjedemiljøer, noe som reduserer svinn fra forringelse. Dette bidrar ikke bare til å sikre stabilitet i forsyningen av landbruksprodukter, men bidrar også til å redusere karbonutslipp i landbruksproduksjonen (ved å minimere karbonutslipp fra gjenplanting på grunn av svinn).
Samtidig driver utviklingen av den avanserte kjøleskapindustrien samarbeidsvekst i oppstrøms- og nedstrømsindustrier, som kompressorproduksjon og produksjon av kjølematerialer. Disse industriene trenger også teknologisk innovasjon og industriell oppgradering for å redusere karbonutslipp, og dermed danne et sammenkoblet og gjensidig påvirkende industrielt økosystem.
Med økende forbruk øker forbrukernes etterspørsel etter matingredienser av høy kvalitet, noe som driver en vedvarende vekst i kjøleskapsetterspørselen i både husholdnings- og næringssektoren. På den ene siden trenger husholdningene storkapasitets, energieffektive kjøleskap med flere temperatursoner for å oppbevare ulike matvarer. På den annen side har kommersielle sektorer som supermarkeder, nærbutikker og restauranter stor etterspørsel etter kjøleskap, med høyere krav til kjøleytelse og intelligens.
Endringer i etterspørselen fra forbrukermarkedet styrer også forbrukstrender mot større grønnhet, miljøvern og effektivitet. Når kjøleskapsprodukter med høyere energieffektivitet lanseres, øker forbrukerne gradvis sin bevissthet om miljøvern og energisparing i løpet av valgprosessen, og driver dermed hele forbrukermarkedet mot å tilpasse seg konsepter om karbonnøytralitet.
Den miljøvennlige kjøleskapsindustrien spiller en viktig rolle i den globale økonomien og handelen. Med tanke på karbonnøytralitet oppgraderes landenes energieffektivitetsstandarder og miljøpolitikk kontinuerlig, noe som ikke bare setter press på teknologisk innovasjon og industriell oppgradering av kjøleskapsindustrien, men også skaper nye markedsmuligheter. For eksempel har EUs energieffektivitetsmerkingsreform og Kinas nye nasjonale standarder ført til at bedrifter har økt investeringene i forskning og utvikling innen energisparende teknologi, noe som presser produktene mot høyere energieffektivitetsnivåer.
NW bemerker at rekonstruksjonen av den globale kjøleindustriens industrikjede for utstillingsskap, med patenterte oppsett innen avansert kjøleteknologi, bedrifter bryter gjennom teknologisk innovasjon og lokalisering av forsyningskjeden. Dette samspillet i globale økonomiske spill påvirker utviklingsretningen til industrikjeder for kalde drikker i ulike land og det globale handelsmønsteret, og er av stor betydning for å oppnå økonomisk bærekraftig utvikling under globale mål om karbonnøytralitet.
I. Oppgraderinger av energieffektivitetsstandarder: Den grønne transformasjonsmotoren i fryseindustrien
Energieffektivitetsnivået til frysere er uunnværlig utstyr med høyt energiforbruk i globale husholdnings- og næringsmiljøer, og påvirker dermed direkte de globale karbonutslippene. Virkningen av EUs energimerkingsreform er spesielt betydelig. I 2021 justerte EU energieffektivitetsgradene til frysere fra A+++ til AG, noe som krevde at bedrifter omdefinerte produktenes energieffektivitetsgrunnlinjer. For eksempel reduserer den nye A-standarden energiforbruket med 30 % sammenlignet med den gamle standarden, noe som har ført til at 90 % av eksisterende produkter på markedet er nedgradert til B- eller C-kvaliteter. Denne reformen har tvunget bedrifter til å akselerere teknologisk iterasjon. For eksempel har Haier-frysere oppgradert energieffektiviteten sin til A++-kvalitet gjennom kompressorer med variabel frekvens og CO₂-kjøleteknologi, og har dermed kommet inn på det europeiske markedet med hell.
I 2025 vil Kina oppgradere sine energieffektivitetsstandarder for kommersielle frysere til internasjonalt ledende nivåer, noe som krever en forbedring på 20 % i effektfaktoren (COP) for selvstendige kondenserende frysere. Denne politikken har drevet kinesiske frysebedrifter til å akselerere teknologisk innovasjon. For eksempel har Dongbei Groups uavhengig utviklede 6. generasjons variabelfrekvenskompressor en COP-verdi på 2,18, en forbedring på 15 % i forhold til bransjegjennomsnittet, og har fått patentgodkjenninger i Europa og USA.
II. Teknologisk iterasjon: Doble gjennombrudd innen variabel frekvens og naturlige arbeidsfluider
Teknologi med variabel frekvenskompressor er nøkkelen til forbedringer av energieffektiviteten i kjøleskap og andre apparater. Tradisjonelle kompressorer med fast frekvens har store svingninger i energiforbruket, mens teknologi med variabel frekvens reduserer frysernes energiforbruk med 30–40 % ved å justere motorhastigheten. For eksempel bruker NENWELL-frysere full DC-teknologi med variabel frekvens, noe som reduserer det daglige strømforbruket til 0,38 kWh, en energibesparelse på 50 % sammenlignet med tradisjonelle produkter. Gjennom teknologien med «separert varmeisolert eksoslyddemperhulrom» reduseres kompressorstøyen til 38 desibel, samtidig som energieffektiviteten forbedres.
III. Teknologiske barrierer og global rekonstruksjon av industrikjeder
Utviklede land kontrollerer avansert kjøleteknologi gjennom patentavtaler. Danfoss i Danmark har over 2000 patenter innen kompressorfeltet, som dekker viktige teknologier som variabel frekvenskontroll og CO₂-systemdesign. Tysklands Bosch monopoliserer produksjonsprosessene for høyeffektive varmeisolasjonsmaterialer. Disse teknologiske barrierene gjør det vanskelig for bedrifter i utviklingsland å komme inn i avanserte markeder. For eksempel er import av kjølelager i afrikanske land avhengig av europeiske merker, som er dobbelt så dyre som kinesiske motparter.
NENWELL, som en stigende stjerne i kjøleindustrien, bygger konkurranseevne gjennom differensierte teknologiske tilnærminger:
- Produktmatrise: Dekker et komplett utvalg av vertikale frysere (50–500 l) og horisontale frysere (100–1000 l). De kommersielle vertikale fryserne har en «dobbelsirkulasjons-tre-temperatursone»-design, som muliggjør samtidig drift av -18 °C frysing, 0–5 °C kjøling og 10–15 °C ferskhetslagring, og oppfyller dermed de sonede lagringsbehovene til supermarkeder, ferske råvarer og cateringingredienser.
- Kjerneteknologi: Utstyrt med den egenutviklede «X-Tech variabelfrekvensmotoren», som bruker vektorkontrollalgoritmer og permanentmagnetmaterialer av sjeldne jordarter, med en effektfaktor (COP) på 3,0, en forbedring på 25 % i forhold til bransjegjennomsnittet. Den er kompatibel med CO₂ transkritiske kjølesystemer, med et globalt oppvarmingspotensial (GWP) på bare 1.
- Markedsutvikling: I 2024 hadde NENWELL-frysere en markedsandel på 12 % i Sørøst-Asia, med en vekst på 38 % fra år til år i det europeiske markedet. Blant disse sto 500-liters horisontale frysere med intelligente temperaturkontrollsystemer for over 7 % av markedsandelen i den tyske matvarehandelen, og ble dermed den første kinesiske fremvoksende bedriften som kom inn blant de 10 største europeiske frysermerkene i salg.
Dongbei Group investerte 30 millioner yuan i forskning og utvikling av kompressorer for ultralave temperaturer, og har med hell brøt gjennom -86 °C kjøleteknologi for å erstatte importerte produkter. Haier-frysere har etablert produksjonsbaser i Egypt, Tyrkia og andre steder gjennom globaliseringsstrategien «treenigheten», og har oppnådd lokal forskning og utvikling og produksjon for å unngå handelsbarrierer. I 2024 nådde Kinas eksportvolum av frysere 24,112 millioner enheter, en økning på 24,3 % fra året før, noe som tilsvarer 55 % av den globale markedsandelen.
IV. Globale økonomiske spill: Den strategiske verdien av grønne frysere
Handelspolitikk og tekniske standarder har blitt nye slagmarker for konkurranse fra stormakter. Den amerikanske inflasjonsreduksjonsloven gir en skattefradrag på 30 % for innenlandsk fryseproduksjon, mens EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) krever at importerte frysere deklarerer sitt karbonavtrykk gjennom hele livssyklusen. Noen bedrifter reagerer gjennom grønne forsyningskjeder, for eksempel ved å bruke grønt stål (lavkarbonstål) og resirkulert plast, redusere produktets karbonavtrykk med 40 % og bestå SBTi-valideringen av vitenskapelige karbonmål.
Teknologieksport og standardisering er langsiktige strategier for globale bedrifter. Dongbei Group har søkt om patenter som «resonerende lyddempere for luftinntak i hulrommet» i Europa og USA og deltatt i internasjonal standardutvikling. CO₂-kjøleteknologistandarden, ledet av Haier-frysere, er inkludert i hvitboken til International Institute of Refrigeration (IIR). Disse tiltakene styrker ikke bare bedriftenes stemme, men gir også løsninger for den grønne transformasjonen av den globale fryseindustrien.
V. Fremtidige trender: Teknologiintegrasjon og sirkulærøkonomi
Den dype integreringen av intelligent teknologi og hurtigfryseskap vil omforme bransjemønstre. IoT-sensorer kan overvåke energiforbruket til frysere i sanntid, og AI-algoritmer kan optimalisere kjølesykluser, noe som reduserer energiforbruket med ytterligere 10 %. For eksempel justerer Midea-frysernes «intelligente temperaturkontroll»-funksjon automatisk kjøleeffekten ved å lære brukervaner.
Den teknologiske iterasjonen og rekonstruksjonen av den industrielle kjeden i fryseindustrien representerer i hovedsak mikrokosmos av den globale økonomiens overgang til grønn og lavkarbonutvikling. I fremtiden vil konkurransen i fryseindustrien fokusere på teknologisk innovasjon, standardisering og sirkulærøkonomi, som ikke bare angår bedrifters overlevelse, men også realiseringen av globale mål om karbonnøytralitet. Frysere, tilsynelatende vanlige husholdningsapparater, blir nye slagmarker i globale økonomiske spill.
Innleggstidspunkt: 23. april 2025 Visninger: